1. Innledning
Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne har de siste tiårene gjennomgått store forandringer. Holdninger og retningslinjer er endret, gjennom brukermedvirkning og individuelt tilrettelagte tjenester. Dette har i mange tilfeller medført at brukerne i større grad kan påvirke hvilke tjenester som ytes fra det offentlige, f.eks. brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
BPA har vokst frem i de nordiske landene de siste 40 år. Innretningen har vært ulik i de enkelte landene og utviklingen har kommet på ulike tidspunkt. Noe som har medført at fremveksten og ideologien bak, på mange felter er ulik.
Det ble gjennomført et treårig forsøksprosjekt med BPA i regi av Norges Handikapforbund fra 1990. Konklusjonene fra prosjektet og den brede interessen prosjektet fikk, medførte at ordningen med brukerstyrte assistenter ble et av de nye satsningsområdene i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997. Regjeringen ønsket blant annet gjennom et øremerket tilskudd å stimulere kommunene til å ta ordningen i bruk. Evalueringer av forsøksordningen viste positive tilbakemeldinger både fra brukere, assistenter og kommuner. Med bakgrunn i dette fremmet regjeringen i 2000 lovforslag om BPA. Lovforslaget gikk ut på at innta BPA i sosialtjenesteloven som en måte å organisere tjenesten praktisk bistand og opplæring på. Endringene trådte i kraft 1.mai 2000.
Departementet hadde i 2007 høring om sterkere rettighetsfesting av BPA. Høsten 2010 sendes forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov på høring, herunder regulering av BPA.
Island overtok Nordisk ministerråds formannskap i 2009. Ifølge tradisjonen utviket landet sine retningslinjer for virksomheten for det kommende år og presenterte disse. Blant de retningslinjer, der vedrører helse og velferd, var igangsetting av nye metoder og økt fokus kvalitet i velferdstjenesten. I den forbindelse ønsket man å se nærmere på brukerstyrt personlig assistanse, herunder hvordan det praktiseres i de enkelte landene, lovgivning og hvilke grupper som inkluderes.
Retningslinjene finnes under “Oppgaver” :
Det er blitt opprettet en nordisk arbeidsgruppe som skal samle informasjon om tilrettelegging av velferdsytelser og lovgivning på området og vurdere landenes erfaringer og resultater av denne nye ordning i velferdstjenesten. I formannsperioden undersøkes det om det er grunnlag for at iverksette en sammenlignende undersøkelse av BPA i minst tre nordiske lande.
Fra Islands side var man i denne forbindelse særlig inspirert av social- og forsikringsministeriets arbeid med en ny policy om de handicappaedes anliggender for perioden 2007-2016. Derfor valgte ministeriet at rette søkelyset spesielt mot BPA gjennom å opprette et utvalg som skulle se på ulike sider ved denne ordningen. I utvalgets arbeid søkte man etter de andre nordiske landes mangeårige erfaring på området. Denne erfaringen, ga vind i seilene med hensyn til at de nordiske landene også kunne formidle sin kunnskap og erfaring med BPA, samt andre dele av det nordiske velferdssytem, til andre europeiske land.
Videre ble FN´s konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne en inspirasjon, især artikkel 19 om rettigheden til ”den nødvendige personlige bistand for at kunne leve og være inkluderet i samfundet samt for at forebygge isolation fra eller udskillelse af samfundet.”
Ideen om en sammenlignende undersøkelse av BPA ble utviklet videre i en nordisk samarbeidsgruppe under ledelse av Thor G. Thorarinsson, afdelingsleder i social- og forsikringsministeriet i Island. Gruppen bestod af embetsmenn og representanter fra brukerorganisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i tillegg til Island. Ideen har nå ført til, at der er blitt åpnet en website hvor utviklingen av BPA i alle landene belyses, deriblant bakgrunn, ideologi, lovgivning, den daglige utførelse, brukernes erfaring o.s.v.
På denne måten er det mulig for alle som interesserer seg for feltet å sammenligne BPA mellom de nordiske landene, heruner utvikling, brukererfaringer mv.
