2. Bakgrunn og ideologi

Ideologien som ligger til grunn for BPA har sitt utspring i Independent Living- bevegelsen og er knyttet til brukerstyring og selvstendiggjøring av funksjonshemmede.

På 1980- og 1990-tallet ble det reist kritikk mot tradisjonelle måter å yte omsorgstjenester på. Særlig gjaldt dette at det var mange hjelpere å forholde seg til. Fra flere hold ble det stilt krav om mer individuell tilrettelegging av tjenestetilbudet og større brukermedvirkning. Endringer i omsorgsfilosofien og i synet på personer med funksjonsnedsettelser har hatt betydning for framveksten av BPA-ordningen.

Det ble gjennomført et treårig forsøksprosjekt med BPA i regi av Norges Handikapforbund fra 1990. Konklusjonene fra prosjektet og den brede interessen prosjektet fikk, medførte at ordningen med brukerstyrte assistenter ble et av de nye satsningsområdene i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997. Regjeringen ønsket blant annet gjennom et øremerket tilskudd å stimulere kommunene til å ta ordningen i bruk. Evalueringer av forsøksordningen viste positive tilbakemeldinger både fra brukere, assistenter og kommuner. Med bakgrunn i dette fremmet regjeringen i 2000 lovforslag om BPA. Lovforslaget gikk ut på at innta BPA i sosialtjenesteloven som en måte å organisere tjenesten praktisk bistand og opplæring på. Endringene trådte i kraft 1.mai 2000.